Hei igjen alle sammen!

Nå står et flunkende nytt år foran oss, med sine utfordringer og muligheter. Det er uansett deilig å konstatere hvor merkbart det nå er at sola spiser mer og mer av polarnatta.

Årets første uke har naturlig nok i stor grad bestått av å planlegge diverse aktiviteter fremover, spesielt første halvår. Jeg har også deltatt på styre- og medlemsmøte i Fiskerigruppa, og kan rapportere om en god start på året, det er god fart på sjø og land. Som stolt ordfører i Gokk, har jeg også benyttet en del tid på å håndtere media denne uka, som jo alltid er en interessant øvelse.

Jeg har naturligvis også fulgt med på de uvirkelige scenene som hele verden var vitne til onsdags kveld i USA. Det er bare å håpe på at en såpass ekstremt splittet nasjon i dyp krise, etter hvert kan plastre sine åpne sår. Det er ingen tvil om at selv om vår grunnlov er 25 år yngre enn deres, er vårt demokrati adskillig mer modent, og vi står heldigvis mye mer stødig og samlet som nasjon.

Når det gjelder vår felles uvenn Korona, er det som kjent ikke registrert noe smitte de siste ukene hos oss. Men, vi har alle langt igjen langs denne slitsomme veien mot det endelige målet, der vi kan leve mer som normalt. De nye, svært inngripende tiltakene som ble innført av regjeringen forrige helg, skal vare til og med den 18. januar. For vår del, som er langt unna de områdene som nå sliter mest, er det vanskelig å forstå hvorfor man ikke skiller mer mellom regioner og områder. Jeg mener helt klart at myndighetene kunne ha truffet bedre med tiltakene, så det blir spennende å se hva som skjer etter den 18.

Nå er man endelig i gang med vaksineringen av befolkningen, og i neste uke vil også vi starte opp. Dette er virkelig en milepæl, og markerer et tidsskille i bekjempelsen av denne forferdelige pandemien. Å vaksinere seg er frivillig, men jeg oppfordrer dere alle sammen om å tenke dere nøye om dersom dere ønsker å takke nei. Mitt forbilde og inspirasjon er i alle fall 98 år gamle Judith Sollied fra Senja, som på tirsdag var blant de første i Troms og Finnmark som fikk vaksine. Når hun ble spurt om hvorfor hun takket ja, humret hun godt, og sa med glimt i øyet at hun alltid har likt utfordringer. Det er vel ikke tvil om at hun siden 1923 og frem til i dag sannsynligvis har opplevd større utfordringer enn en virusvaksine.

Jeg ser i alle fall frem til at det blir min tur å få et lite stikk i armen, som forhåpentlig vil medføre at jeg snart kan gi en god og lang klem til langt flere enn min lille flokk i Øvreveien.

Inntil videre må vi alle fortsette med å vaske hendene, holde avstand, og ta vare på hverandre.

Ha ei fortsatt riktig god helg alle sammen!

 

Ronald