Vaksine er frivillig

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Det er frivillig om du vil la deg vaksinere. Vi oppfordrer likevel alle som kan vaksinere seg til å gjøre det, fordi det beskytter deg mot Covid-19 som har vist seg å kunne gi alvorlig sykdom og død, spesielt hos utsatt personer. I tillegg beskytter du da andre sårbare personer som av ulike grunner ikke kan ta vaksinen.

De ulike koronavaksinene gjennomgår et omfattende testopplegg før de blir godkjent. Flere titusen personer deltar i testingen. Selv om vaksinene har kommet raskere ut i markedet enn det som er vanlig, er det de samme reglene for godkjenning som gjelder.

Hvordan vaksinen virker:

De to godkjente koronavaksinene Comirnaty og COVID-19 Vaccine Moderna er såkalte RNA-vaksiner. Vaksinene inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. Det gjør at kroppen lager ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Slik lærer kroppen å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet. Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet.  Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon. Denne måten å lage vaksiner på er ikke brukt mot smittsomme sykdommer hos mennesker tidligere, men teknologien er kjent og brukes i kreftbehandling.  

Bivirkninger til vaksinen:

Alle vaksiner har bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Typiske bivirkninger er smerter på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Disse bivirkningene går som regel over av seg selv i løpet av noe dager.

Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger som kan oppstå når vaksinen tas i bruk i stor skala. Eventuelle bivirkninger av de nye vaksinene vil bli fulgt nøye av legemiddelmyndighetene, og i tett samarbeid med andre land.

Mer informasjon om koronavaksine:

Mer informasjon om koronavaksine:
Folkehelseinstituttets nettside: www.fhi.no/kvp

Dette er prioriteringsrekkefølgen per nå: 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper ^#

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper ^#

3. Alder 75-84 år 

4. Alder 65-74 år 
OG personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp (merket med * i listen under)  

5. Alder 55-64 år med underliggende sykdommer/tilstander (se listen under)  

6. Alder 45-54 år med underliggende sykdommer/tilstander 

7. Alder 18-44 år med underliggende sykdommer/tilstander 

8. Alder 55-64 år 

9. Alder 45-54 år 

Personer med følgende sykdommer/tilstander er definert som medisinske risikogrupper:

• Organtransplantasjon*  
• Immunsvikt*  
• Hematologisk kreftsykdom siste fem år*  
• Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)* 
• Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)*  
• Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon*  
• Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon  
• Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer  
• Diabetes  
• Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året  
• Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m² eller høyere 
• Demens  
• Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)  
• Hjerneslag