Statlige, fylkeskommunale og kommunale nybygg finansierer kunst gjennom en andel av byggebudsjettet. Det har en verdi at kunst av profesjonelle kunstnere er tilgjengelig på fellesarenaer i samfunnet der folk ferdes. Kunsten kan fremme mangfold, ytringsfrihet og skape dialog. Kunst kan også brukes i stedsutvikling, for å sette fokus på og fremme verdier som er viktige i lokalsamfunnet.

Oskaras, Migle og Emilian fra 3. klasse har fått være med å lage glasskunst til skolen sin og her studerer de det ferdige resultatet.

Kunst kan gi alle som ferdes i bygget en inspirerende hverdag og kunstverkene kan gi nye tanker og refleksjoner. Kunsten kan også brukes i undervisningen hvor klasser jobber med aktuelle tema som berøres. En av kunstprosjektene som vises i hjerterommet i bygget ble skapt med utgangspunkt i undervisning i kunst og håndverk. Verkene ble tegnet av elever på 3.-.5.trinn og glasskunstneren Daniela Salathe, (f. 1958) og Arctic Glasstudio transformerte tegningene til glasskulpturer som ble innkjøpt til skolen. 

 

Parallelt med byggeprosessen ble det satt ned en kunstkomite for å lede produksjonsprosessen med spesialtilpassede kunstverk til bygget som resultat. I denne komiteen har det vært representanter fra prosjektledelsen for byggeprosjektet, brukerne av bygget og Båtsfjord kommune. Utvalget og arbeidet ble ledet av en kunstfaglig konsulent. 

Kunstnere ble invitert til å sende inn sine porteføljer via Nordnorsk kunstnersenter og vi fikk inn 50 porteføljer. Med utgangspunkt i de innsendte porteføljene ble det valgt ut to kunstnere/kunstnergrupper til å levere bestillingsverk til skolen. Det var viktig for oss at dette skulle være erfarne kunstnere, da bestillingsverkene skulle plasseres i svømmehallen og ved inngangspartiet, utendørs. Begge disse stedene trenger kunstverk som er robust og har lang levetid. Valget falt på kunstnere som hadde utført kompliserte prosjekter før. De valgte kunstnerne var Per Lysgaard( f.1958) og Vegar Moen (f. 1967) og Beret Aksnes (f.1952), hvor de to sistnevnte arbeidet sammen. I tillegg ble det kjøpt inn kunst av tre kunstnere bosatt i Nord-Norge, Emma Gunnarsson (f. 1978), Linn Rebekka Åmo (f. 1978) og Sylvia Henriksen (f. 1972).

I arbeidet med å velge kunstnere og kunstverk til bygget har vi hatt som målsetting at kunsten skal ha fokus på mangfold og inkludering, og bidra til danning og lærelyst. Vi ønsket også å bidra til stolthet over stedet Båtsfjord som fiskerihovedstad og Finnmark som geografisk posisjon.

Blårussen likte best den blå varianten av Fisk og folk,naturlig nok, men lysskulpturen kan skifte farge til rød og blå også. 

 Skulpturen Fisk og folk er skapt av kunstnerne Vegar Moen (f. 1967) og Beret Aksnes (f.1952)  Vegar Moen er fra Røros, nå bosatt i Lomma i Sverige. Siden 2008 har han samarbeidet med Beret Aksnes fra Trondheim og levert kunstverk til offentlige bygg. Moen og Aksnes er utdannet fra Kunstakademiene i Trondheim og Bergen.

Verket Fisk og folk tar utgangspunkt i tegninger av embryoer av Ernst Haeckels (1834 -1919). Ernst Haeckel var en tysk zoolog, filosof, lege og senere professor som blant annet som som formidlet Charles Darwins utviklingslære i Tyskland. Hans forskning og spesielt begrepet økologi ble senere brukt av nazistene i rasehygienisk tankegang. Dette er en tankegang hvor man ønsker å forbedre befolkningen basert på utvelgelse eller bortvelgelse av mennesker med arvelige egenskaper. Haeckel mente man gjennom embryologi kunne spore menneskets utvikling fra fisk til menneske, noe som senere ble avvist av andre forskere. 
Kunstnerne sier selv de ønsket å levere kunst som gir mening og verdifulle opplevelser. En av bøkene som Haeckel utga vil være tilgjengelig i biblioteket, som en del av kunstverket. Her kan elevene utforske tegningene og utviklingslæren selv. I tillegg vil det være innrammet et stereofotografi, fotografert av Moen. Motivet viser kunstnerens sønn med modellen til Fisk og folk som har holder i armene, som et lite barn. Om man ser på bildet med 3D briller, vises motivet med 3D dybde.

Båtsfjord har hele 80 aktive svømmere. Amelia fra 8.trinn og Isak fra 9.trinn tilbringer mye tid i den nye svømmehallen. 
 

Fiskelykke er et permanent verk som er skapt for svømmehallen i Melkarn oppvekstsenter.. Verket er utformet av keramiker Per Lysgaard( f.1958) som har utført flere større verk i offentlige rom. Lysgaard har eget keramikkverksted med utsalg på Røros.

Lysgaard sier selv at han finner inspirasjon i livet selv, i den fellesmenneskelige erfaringen og skapergleden. Hans verker kjennetegnes av en lek med farger, form og uttrykk.

Fiskelykke består av en abstrahert fiskestim. Fiskene har en forenklet form og farge, men vi ser likevel at formen representerer en slags universal fisk. Fiskene er utformet i ulike størrelser for å gi dybde til stimen som svømmer, noen er nære, mens andre er lengre unna. Med fiskelykke vil kunstneren vise oss at vi hører sammen i et fellesskap og svømmer i samme retning. Han vil også hylle Båtsfjords viktige historie som fiskerihovedstad.

På bildene ser vi Redning av Sylvia Henriksen, Intent nytt I av Linn-Rebekka Åmo og Whirl av Emma Gunnarsson.

Motstrøm og Whirl/Rørelse er laget ved bruk av en av de tidligste fotoprosessene kalt cyanotypi. Det er en prosess som gir blå bilder, og ble på 1900- tallet brukt av ingeniører for å produsere kopier av tekniske tegninger ( blueprints).

Emma Gunnarsson (f. 1978) er opprinnelig fra Ystad, sør i Sverige, men er nå bosatt i Honningsvåg. Hun besøkte Båtsfjord skole i 2023 med et opplegg hvor elevene selv fikk bruke denne fotoprosessen. Opplegget het En reise til tareskogen og var et samarbeid med Therese Meyer, marinbiolog. Gunnarsson har sin kunstutdanning fra Kunsthøyskolen i Bergen og Det kongelige kunstakademiet i København.

I bildene viser Gunnarsson oss livet under havoverflaten og hvor spennende det kan være. Bildene formidler også en viktig beskjed om miljø og klima. Gunnarsson har besøkt strender i Nord-Norge og plukket opp plast som har drevet i land. Deretter har hun brukt det i kunsten for å gjenvinne materialet og skape nye avtrykk. Innholdet i verkene får dypere mening når man snakker om menneskets påvirkning på og avtrykk i naturen.

Linn Rebekka Åmo (f. 1978) er tekstilkunstner, og utforsker i sine verk hva tekstilkunst kan være. I Intet nytt I og II har hun visualisert den livgivende solen. Solen har en spesiell rolle i samfunnet nord for polarsirkelen hvor den deler av året forsvinner under horisonten og vi har mørketid. Det er mange forventninger knyttet til sola og solas tilbakekomst. Sola kan vise seg i mange ulike styrker og farger, blant annet som midnattssol.

I denne serien, som er plassert to ulike steder i bygget, viser Åmo to av solens fremtoninger. Hun har jobbet med materialer som regnstoff, bomullstekstil og maling for å få fram dette uttrykket. Åmo er utdannet fra Kunstakademiet i Bergen og Trondheim. 

Sylvia Henriksen (f. 1972)holder til i Kabelvåg, og er utdannet fra The Surrey Institute of Art and Design. I sin kunst utforsker hun materialenes evne til å bære menneskelige spor og historier samtidig som verkene reflekterer endringer og forgjengelighet i livet.

I verket Næringskjede har hun brukt havsøppel som hun har funnet i fjæra i Lofoten der hun bor. En næringskjede er en sammenkobling av ulike organismer som er gjensidig avhengig av hverandre. I dette verket stiller hun oss spørsmålet om havsøppelet og vår avhengighet av denne typen produkter som forurenser havene våre. Hennes miljøengasjement er en drivkraft i hennes kunstneriske utforskning.

I verket Redning møter vi en kjent form, en redningsbøye. Denne redningsbøyen er skapt i gjenbruksmaterialer og er en noe defomert bøye, den innehar ikke sin funksjon som redningsbøye. Hun utfordrer våre forventningene ved å bruke redningsutstyr som en livbøye, men gir dem en ny tolkning som symboliserer mer enn bare beskyttelse og håp. 

Barnas fantastiske fantasifisker vises fram i tre “akvarier” i hyllene i husets hjerterom. 

Havets skapninger er et samarbeidsprosjekt mellom 3,-5. trinn ved Båtsfjord skole, Nordskogen skole og glasskunstner Daniela Salathe, (f. 1958).
Inspirasjon og utgangspunkt for verket var det rikt illustrerte sjøkartet Carta Marina fra 1539 tegnet av den svenske kartografen og historikeren Olaus Magnus. Kartet viser hvordan man forstår verden på denne tiden og er bare delvis riktig gjengitt. I havet kan man se sjømonstre som man på denne tiden trodde levde, eller en slags fortolkning av eksisterende skapninger. Kunstneren ønsket å involvere elevene i den kreative prosessen og gi dem eierskap til selve verket.

Tredje, fjerde og femte klasse ble derfor valgt ut for workshops hvor de fikk se Carta Marina og høre historiene om sjømonstrene. De fikk også i oppgave å tegne sine egne fantasifisk. Tegningene tok Salathe med seg i glassverkstedet og resultatet ble fantastiske, fantasifulle skapninger med de utrolige egenskaper.

Richard Flate, WSP, prosjektleder bygg oktober 2022- februar 2024
Ingjerd Thorkildsen Kals, WSP, prosjektleder bygg januar- oktober 2022
Mikkel Stagis, representant for arkitekt, Ola Roald arkitekter
Torunn Stjern, representant for arkitekt, Ola Roald arkitekter
Inna Kristiansen, Båtsfjord skole
Veronica Kristiansen, Nordskogen skole
Eirik Pedersen, Båtsfjord kommune, leder for Kultur og oppvekstavdelingen
Monica Milch Gebhardt, kunstkonsulent og leder av utvalget

 Alle foto: Monica Milch Gebhardt